Heldigvis har vi ikke mange hunder på de evige jaktmarker. Foreløpig er det bare Tinka (NJCH Thunder and Lightning). Hun er også dekket under stammor. Tinka er ikke bare stammor til flere godt dokumterte Breton, hun var selve veiviseren inn i fuglehundlivet og fuglehundsporten for Jon. Tinka ble også behørig dekket i en flere siders reportasje i Jakt etter at hun vant NNM som sikret henne den gjeve tittelen NJCH. På spørsmål om hva som var hennes aller fremste egenskap blir Jon usikker - det sier noe om en hund med mange gode egenskaper, men når han får tenkt seg om trekker han fram hennes høye og ærlige arbeidsmoral. Jeg er litt lei meg for at jeg aldri traff Tinka, men det er bilder av henne overalt. Jeg regner med at jeg en dag kommer til å finne henne i stand på de evige jaktmarker.
Etter Tinka beholdt Jon Embla. Embla er en hund som huskes og som det snakkes om. Hun var en premiesanker av rang og fikk ikke mindre enn 7x1 UK og kom fra et særdeles sterkt kull. Embla fikk ingen egne valper, men Bekkauren's Tuxi og Bekkaurens Pia har avlet meget godt. Tuxi er mor til vår egen Sam. Embla ble omplassert da vi hadde for mange unghunder.
Skaididalens Prinsesse Leia fikk sin berømmelse da hun som første Hammerfest hund vant Arctic cup. Hun fikk 1. ak skog og fikk 5 vk før vi bestemte oss for å omplassere også Leia. Igjen har det vært et spørsmål om tid og overskudd. Leia har alltid hatt rikelig med overskudd og da ble det riktig å omplassere henne for å gi mer tid til de vi har igjen.