Det var vår felles interesse for fuglehund som gjorde at vi møttes. Jon hadde da drevet på med dette i lengere tid. Nina var ganske fersk. Det er på grensen til å kalle dette en livsstil, det er i alle fall en altoppslukende hobby som tar både mye tid, krever mye av oss personlig og det er ikke til å komme bort fra at vi har prioritert bort både et og annet til fordel for hundene våre.
Fuglehundene våre er gruppe 7 - hunder etter hunderaseklassifiseringen. De som enda husker noe pensum fra jegerprøven husker at vi leste om stående fuglehunder. Disse som fant vilt og tok stand på viltet (står i markering foran viltet) til jeger kommer fram (langt fra alltid). Da er poenget at hunden skal ta opp viltet og være i ro slik at jeger kan felle vilt for sin hund.
Jons første hund Thunder and Lightning, til daglig kalt Tinka, var av rasen Breton. Samme rase som Embla, Cali og Samson. Det er ingen stor rase verken i norsk utbredelse eller størrelse. Første gang Nina så Embla var første gang hun så en Breton. Rasen er opprinnelig fransk og i internasjonal litteratur finner man den ofte omkalt som Brittany spaniel. Så er det dette med historien da. Den 2. verdenskrig gikk ikke bare hardt utover menneskene, men de fleste Bretonene i Frankrike strøk også med. De første bretonene i Norge etter krigen var derfor for det meste av amerikansk avstamning. Det ble også eksportert Bretoner til Frankrike fra USA. Da Cali kom til oss kan man si at vi holdt tradisjonen i hevd. Man skal dog ikke la seg lure av størrelsen. Cali har foreksempel apportert en ravn som var større enn henne selv. Vi har ikke brukt bretonene til kløv eller lignende, men de større hannhundene egner seg godt til slikt. Det var en av grunnen til at vi valgte hannhund sist - at vi ville ha mer kløv og trekkraft. Bretonen egner seg godt både på skogsfugl og høyfjell.
