Sam som han kalles til daglig er resultatet av hundegalskap - hvorfor anskaffe seg en fjerde hund når man hadde tre fra før? Det var rett og slett en alt for spennende parring til å la det passere. Man lever bare en gang, og det virket som en parring man bare får oppleve en gang. Det var muligheten til å få genene til en av de virkelig store bretonene i USA, Piney Run Sam, kombinert med genene til kennelens stammor NJCH Thunder and Lightning gjennom hennes datter Bekkauren's Tuxi - helsøster til Embla. Piney Run Sam er bestefar til Litjåsens de Rene (mor Suhlegan Princess) som ble den første bretonen som ble årets unghund.
Hans fulle navn var First Bullet Samson Sorensen. First Bullet - første hannhund og delvis oppkalt etter Calis mor High Caliber Bullet for riktig å understreke amerikansk opphav. Samson - sønn av sam og Sorensen etter oppdretter Tore Sørensen, skrivemåten henspeiler nok en gang på hans amerikanske opphav. Senere fikk Tore seg kennelnavnet Tuxivarre etter kennelens stammor Tuxi som er datter av NJCH Thunder and Lightning. NKK taklet ikke navn på mer enn 35 stavelser og navnet ble derfor Tuxivarres First Bullet Samson
Det ble en med halestump, det ble den som lignet mest på mor, tante og mormor. Hvorfor ble det hannhund? Det var flere grunner, men den mest tungveiende var å få mer trekk og bærekraft inn i flokken.
Sam som valp var fantastisk. Det var først og fremst en tillitsfull og lærevillig valp som absolutt likte å utforske nye ting. Uten å ha noen som helst erfaring i fugl revierte han medfødt både stort og flott, dette er blitt mye mer kultivert, men vi lar oss fortsatt imponere av revieringen. Sam er veldig på-av-på-av. Når han lader så lader han og når han er propell - da er han ustoppelig - heldigvis har han solide av og påknapper, så dette styrer vi selv. I tillegg er han en koseklump av de sjeldne. Sam har først og fremst hatt et fantastisk gemytt. Han omgår fremmede hunder med den største selvfølgelighet, liker å leke, men ypper aldri til bråk - og han underkaster seg når han finner det nødvendig. Han er en hund som ofte får skryt og det gjør ingenting for oss😀 Det er også en hund som er veldig grei for andre å passe.
Sam har en imponerende dressur og øyenkontakt. På høsttrening satte han seg momentant på signal på over 100 meter noe som var bra for en valp/unghund som da var knappe 6 måneder. Det ble dessverre lite fugl hans første høst og vi kom ikke så langt som vi ønsket. Han fant noen ryper og tok stand, og så fant han noen ryper som han støkket og raste litt etter, det fikk han lov til. I tillegg er han lystapportør.
En historie som vi vil huske lenge etter at han er borte var en opplevelse med rapphøns da Sam var litt over 6 måneder gammel. Sam var koblet da vi hadde en annen hund i søk, men Sam tok stand og kobbelet ble tatt av, etter ordre gikk han djervt på - så djervt at han plutselig satt med fuglen i munnen, da sittordren ble gitt satt han seg momentant og åpnet munnen slik at fuglen slapp uskadd fra det hele. Tårene var nært.
Målet med Sam er å få en stabilt særdeles god jeger som ikke kan få løpetid, og vi er på god vei. Han er hofterøntget til A-hofter og har bra Hq
Han fikk sin velfortjente 1 AK og ble prøvens AK hund i Børselv høsten 2014. Sam har flere meritter, men det sier en hel del om han at han alltid har gått til finale når han har stilt i VK. Tre ganger har han vært helt øverst og har med dette merittet 1VK med CK og 1 VK med Cacit x 2.
Samson fremstår robust og trygg, men er veldig rolig og har en imponerende tilpasningsevne. Dette må bli spennende.